Publisert

Dagbok – 30.juli 2004

I prinsippet siste dag i studio. Svein og Hans Martin skal kore litt, pluss favoritten: klapping. Koringen er upåklagelig som vanlig. Men refrenget på «den tredje låta» sitter ikke helt. Håvard hever stemmen og det renner ut nok en god idé. Hva med å legge en stemme som skriker av full hals, i tillegg til Hans Martin sarte og varme røst? Hmmm….ja, hvorfor ikke. Håvard prøver først. Blir ikke helt fornøyd, så han overlater ansvaret til Svein. Musikk startes. Svein trekker pusten og skriker til testiklene skrumper. Svimmel og med blodsmak i munnen blir det konstatert til å være et godt take. Svein gruer seg litt til konsert. Nyinnkjøpt og gul tamburin ristes. Men ristes det fort nok. Hemmelig triks tas i bruk.

Men så: Håvards favoritt, klapping. Klappingen blir så som så. Ny idé! Ingenting lager så god klaskelyd som hender på bar hud. Rød skinke = god klapp! Leatherflute blir en anelse mer erotisk.

Vi lager en råmix og går hjem til egenhendig selvnytelse.

Hylekoring ble altså introdusert til bandet av Håvard og er et triks som har blitt brukt flere ganger på senere innspillinger. Et flott triks som gir et magisk dytt til voldsomme refreng. Det skal ikke være så høyt i miksen, men ligge å lure under. Så hylinga i Norwegian Steel 2004 ble også brukt i Norwegian Steel 2012. Lytt, sammenlign og finn din favoritt.

Publisert

Dagbok – 29.juli 2004

Autotank-innspillingene hos Håvard var alltid på 8-spors bånd. Han skaffe seg en 16-spors etterhvert, men jeg tror aldri vi kom rakk å ta i bruk den til vårt formål. Håvard jobbet iherdig med miksing og kombinert med deler av hans arsenal av gamle amper etc fikk vi en ganske så nydelig streng og rockete lyd. H&H-ampen endte senere opp i Hans Martins eie og er det den dag i dag.

Håvard lever sitt eget liv som seg hør og bør, og har skrudd og trykket konstant til alle døgnets tider. Kremlyden er ikke langt unna. Hans Martin og Håvard eksperimenterer med gitar-amper. Man skulle ikke tro det, men Håvard hadde plutselig kjøpt seg SoundCity forsterker og kabinett. Ser snasent ut, men Hans Martins illsinte japanske monster testes med egen Vox gjennom Håvards kabinett «Hard ‘n Heavy». Uttales omtrent [‘a-ad ‘n evvy]. Du og du, jajaja… Det ble nesten litt for mye av det gode. Så mye rock på en gang… Gitar legges. Nå skal det synges!

Hans Martin har litt startvansker. Men nok en gang har Håvard gode råd. Løsningen blir å ha minst mulig klær på, samt stå på en tom ølkasse. Hvem skulle trodd det?

Publisert

Dagbok – 28.juli 2004

Gitaren det er snakk om her er en Kalamazoo-Fender som Kjartan skaffet seg via internett. Den var veldig liten og ganske rar og ble raskt solgt videre til en gitarsamlende entusiast.

Kjartan stiller opp med en eller annen hvit gitar. Mannen har jo som de fleste vet bare hvite gitarer. Ryktene sier at han har til vane å frekventere byens utesteder i en hvit, pimp-lignende dress med pels og hatt. Men som sagt er dette bare rykter. Uansett; gitarer må spilles, og det må spilles godt, og det spilles meget godt. Hva mer kan man si? Svein sitter i sofaen og blir litt fnisete på brus. Han prøver å forklare noe ved hjelp av sammenligninger og lignelser, selvfølgelig noe genialt. Møter liten forståelse, hån og spott da han i et stormannsgalt øyeblikk hevder å være på høyde med Jesus når det gjelder lignelser.

Utpå kvelden blir trommene mikset ned.

Publisert

Dagbok – 27.juli 2004

På sensommeren 2004 dro vi til Autotank for å spille inn noen låter som skulle med på en splitt-vinyl med Autotune. Den så dessverre aldri dagens lys, men det kom da noe rock ut av det. Den første låten som nevnes under er «Norwegian Steel» som handler om Hans Martins raseri over Årdal. Denne låten dukket opp på By:larm-CDen og har sjelden vært hørt. Helt til den dukket opp i en nyinnspilling på Like Criminals We Do. For den spesielt interesserte kan det nevnes at låten i 2004 nesten holdt på å bli kalt «Crystal Knights in Western Villages». Ble litt ugreit.

Den andre låten endte opp med tittelen «Cruise Control» som ble avgjort på gata utenfor Parkteateret. Uansett, denne innspillingen dukket aldri opp noe sted, men kom med spilt inn på nytt på Hoggin All The Action med ny tekst og ny tittel «Sire, It´s the Bell Boy from Hull».

Dag nummer to i Autotank. Kjartan er fortsatt på jobb. Det er den store bassdagen. Svein spiller noe bedre i dag, og blir fornøyd til slutt. På låta som har arbeidstittel «den tredje låta» slites det litt med å få solopartiet til å funke helt. Håvard kommer med den geniale ideen å tenke på Lemmy under bespillning. Etter dypmeditasjon over tema Lemmy/Motörhead prøves det med bass igjen. Og hva skjer? Håvards deilige Orange-topp med 17 ½ ohm og sikkert 320volt lirer av seg feit, feit lyd og resten av kvelden er reddet.

Når det gjelder det tekstlige innholdet som førte til gårsdagens raseri, har Hans Martin gjort enkelte forbedringer. Teksten han ender opp med etter ytterligere vennlige innspill handler i korte trekk om en jeg-person som muligens er litt bredbeint og snakker med et kvinnemenneske, som han vil ha med inn i en veldig rask bil, fordi han vil kjøre en tur. Ble meget bra.

Publisert

Dagbok – Juli 2004

Tormod var allerede da den i orkesteret med mest ungdommelig rock i seg og tok turen til Roskilde. Han måtte rett i ferie.

Tormod er så sliten etter Roskilde at på første øving er han gjennomsvett før han har satt seg bak trommene. Han må dra til Stryn og leke med hestene. Vi tar en ferie.