Dagbok – 18.september 2004

Kl. 1109: Svein møter sin polare Trond for å gå på platemessen på Rockefeller. Mange psykedeliske platesamlere under ett tak. Nesten litt skummelt når skallete voksen menn fyker rundt med skum i munnvikene og skriker at de har fått tak i en obskur plate med rytmegitaristen til Larry Carlton utgitt på sveitsisk selskap for bare 1800kroner! Svein får til slutt kjøpt seg en Van Halen-promo fra 1978 for knappe 70schpenn. Snasent fornøyd.

Kl. 1215: Svein og Trond møter Kjartan vandrende rundt i Karl Johan på jakt etter buksetøy. Svein gir han en leksjon i flare-buksens fortreffelighet, men Kjartan er minst like kleskonservativ som Svein, så han holder fokus på det han er vant med. Buksebutikken har lite å tilby i dag, og shoppingen blir avblåst da Hans Martin ringer og inviterer til lytting av The Vineyards egen rock. Den mystiske kvinnen Renate har mastret Leatherflute, og vil at vi skal komme å høre på hvordan den ble før hun går videre til de to siste låtene.

Kl. 1400: Vi møtes et eller annet sted bak HiFi-klubben på ringveien, og går inn i et meget trendy oppusset fabrikklokalelandskap. Soundfactory er målet, og vi finner det opp en trapp. Renate byr på kaffe, og hennes mann holder seg pent og pyntelig i bakgrunnen. Vi blir geleidet inn i et rom med mange knapper. Hun er kanskje litt spent på hva vi synes, men setter nå i gang låta. Det strømmer ut deilig rock fra høytalerne. Vi visste jo det var deilig rock, men nå var den deilige rocken veldig tydelig deilig rock, og det var veldig deilig! Renate har gjort en fantastisk jobb, og får de beste skussmål fra The Vineyards, og Håvard selvfølgelig. Mannen til Renate sier ingenting, men han er nok fornøyd han også. Gullrockmixen til Håvard har blitt foredlet og pusset. Kvalitet i alle ledd.

Kl.1500: The Vineyards og Autotune, minus Jan Vegard, møtes på Café33 for å diskutere den kommende splittvinylen. Kan selvfølgelig ikke røpe for mye her og nå, men det blir sannsynligvis en lekker 10tommer. Info følger!

Kl. 1700: Straks gig på Café Fiasco, og tungt rockutstyr må flyttes. Bilen til Svein er på sykehuset, så vi har hyret inn Presidenten til å stå for transport av utstyret ned til Fiasco. Han har akkurat kjøpt seg ny bil, etter at han fikk et ublidt møte med en tunnelvegg på nordre Strynefjell. Den nye bilen er et sjukt flak av en Opel, og er av typen bil som selv om den er stor, ikke har allverden med lagringsplass. Likevel, mannen er jo snekker og kan derfor faget med sette ting på riktig sted, så på mirakuløst vis kommer fullt trommesett, pluss diverse, inn. Men Svein har fått låne en Kleivanevogn, så vi får med oss alt på to og en halv runder. Hans Martin prøver å trumfe gjennom at Svein ikke skal ta med seg begge kabinettene, men Svein legger seg ned og krampegriner og truer med selvskading, så han får lov. Men under forutsetning av at det er plass på Fiascoscenen. I tilfelle skal Hans Martin låne det ene kabinettet. Alle er fornøyde.

Kl 1800: Presis på slaget ankommer The Vineyards åstedet for rockfurore. Lydmennene er ikke helt på plass enda, men er i full aktivitet. I lokalet er det en merkelig klientellblanding. Gamle og unge, hånd i hånd med sprudlende beger i kjeften. Hans Martin får den dårlige følelsen, men den glir sakte bort. I taket henger det en avsindig PA. Høyt henger de, og de spiller også minst like høyt. Rawk.

Kl 1857: Svein snakker med lydmannen om bruken av DI-boks. Han er ikke så glad i den. Men de inngår et kompromiss (som for noen er et fremmedord) om å bruke både DI-boks og mikrofon på kabinett. Blir bra!

Kl 1905: Noe trang scene, så Hans Martin får kose seg med Sveins andre kabinett. Broren til Tormod stemmer trommene. Fett med egen trommetech.

Kl 1920: Lydmennene er skeptiske til Hans Martins gullmikrofon. Hans Martin står på sitt. Lydmennene er ikke bare skeptiske til gullmikrofonen. De synes den låter dritt. Hans Martin står på sitt. Gullmikrofonen må selvfølgelig med.

Kl 1935: Begge lydmennene er borte.

Kl 1945: Begge lydmennene er tilbake.

Kl 1950: Lydsjekk. Massiv lyd på scenen. Meget bra. Full mann synes vi spiller bra også.

Kl 2020: Vi får en nydelig burgermiddag. Anbefales. Etter dette går vi hjem for å sminke oss og børste pelsen.

Kl 2215: Tilbake på Fiasco. Det begynner faktisk å tetne til med rockhungrige festmennesker. Vi trekker bak backstageforhenget ved siden av scenen. Presidenten ramler innom og psyker oss opp med sitt sprudlende Jeg. Planen var å begynne 2300, men vi blir bedt om å vente et kvarter.

Kl 2315: På lydmannens hemmelige signal entrer vi scenen. Og det er mange folk! Man må vel ha lov til å si at hadde det ikke vært gratis ville det vært nesten utsolgt. Fett. Vi sparker i gang og alt fungerer. Stor voksen mann står på bardisken og tar bilder. Vår kjære AutoHåkon nikker med hodet og synger med på refrenget. Og alle de mange ukjente, men blide ansiktene! Bare stas. Tormod flekker av seg skjorta, og gjør kvinnene møre i ekstasen. Splittrommesoloen går nok en gang hjem i publiken. Hans Martin spiller den siste låta med kun fire strenger. Uante mengder rock blir produsert og kanalisert ut. Ryktene sier at det ble målt 120decibel i lokalet. Det må man da være fornøyd med.

Kl 0015: En time rock er over. Svette og deilige synker vi ned bak backstageteppet. Hans Martin svinger seg blant publikum, mens Svein og Kjartan slukker tørsten. Tormod skal til å bytte klær. I samme øyeblikk kommer det en vovet pike inn bak teppet. Hun går bort til Tormod og sier noen velvalgte sensuelle ord i øret hans, tar fingeren sin og stryker den oppover Tormods svette rygg før hun enkelt tar fingeren mykt i munnen. Så er hun borte.

Rock levert og mottatt.

Dagbok – 10.september 2004

Vi har blitt ringt opp og spurt om å spille på Café Fiasco! Går det an å spille der? Er ikke det et sted der folk drikker en øl eller tre før de skal på bussen til Berlin, slik at de spyr og rølper over gamle tyske damer som skal hjem? Men det kommer penger på bordet, så 18.september inntar The Vineyards Café Fiasco!! DU skal komme!

Plutselig satset Cafe Fiasco på konserter og vi ble oppringt. Tormod hadde noen kontakter som hadde noe tilknytning til noen som jobbet, eller muligens jobbet der selv. Uansett, alltid gøy å spille for penger, men ville det komme folk?

Dagbok – 9.september 2004

Hans Martin er syk. B-festivalen må greie seg uten The Vineyards. Hans Martin må holde sengen. Vi andre fabulerer om å kaste oss rundt og lage et coverband for anledningen med Auto-Håkon på vokal. Etter en times intens planlegging i et kollektivt massehysteri finner vi ut at tiden blir for knapp… Hadde vært fett, kunne gått på den store, fine, brune rævva…

Harrusett? Vi spilte ikke på B-festivalen likevel? Hukommelse. Men det øker sjansene for at vi faktisk har spilt med Autotune i alle fall i samme lokalet som B-Festivalen ble holdt. Om ikke annet. Må sjekke krønikene. For øvrig den ene av to konserter som er avlyst av sjukdom.

Dagbok – 8.september 2004

Tormod og Kjartan er gjester hos brødrene Schau i programmet «Kvegpels» på RadioNova. Utrolig tilfredsstillende på en pervers måte å høre fire av sine egne låter på radioen. The Vineyards representanter gjør en utsøkt radiofigur! Tormod er en smule slukøret over at hans medbrakte heimebrygg fra familien Nedreberg ikke faller helt i smak hos programlederne. Du vil sannsynligvis om en stund får muligheten til å høre radioopptaket i sin helhet på sidene her et sted.

Dette kom i stand på bakgrunn av deltakelsen i Fight Club. Kommer noe ut av å spille konserter.

Dagbok – 6.september 2004

Øver litt og får besøk av en gjeng med glade musikanter fra Grønland (bydelen) som muligens vil dele øvingslokale. Han ene fyren er usikker på det meste, og de snakker en del om eggekartong. Det kommer for øvrig fram at de er assosierte bekjente av bandet «Jazzrus». DET er et band jeg gjerne skulle hørt! Verken ser eller hører noe mer til de.

Dette var mens vi øvde på Ringnes i lagerrommet til Turboneger og Morten Abel. En av de glade musikantene som ville dele lokale viste seg å senere bli et TV-tryne.

Dagbok – 3.september 2004

Svein trodde han var kurert, men han har blitt syk igjen. Tilbakefallsraten er høy, så det var egentlig bare et spørsmål om tid. Han gikk hen og kjøpte seg enda et kabinett. Utstyrsmanien kan ramme selv den beste, og Svein. Det skulle ikke mer til enn at Håvard snakket varmt om 2×15 kabinett sammen med kabinettet jeg har fra før. I korte trekk så jeg en annonse på det mystiske internett, der en mann skulle selge nettopp et 2x15kabinett. Jeg byr mannen 2000 pluss en kompressor/sustainer-pedal jeg aldri ble helt klok på. På en måte håper jeg han sier nei, men blir jo fryktelig glad når setter tommelen opp! Får en kompis til å kjøre meg ned til Blå, der han har lagret kassa. Der møter jeg en dresskledd herremann, og hans kone som for anledningen er kledd i grilldress. Vi blir geleidet ned i en dunkel kjeller, og jeg blir med et litt redd for at jeg har svart på en kodet nettannonse for bisarre swingersmennesker. Grilldress en fredagskveld? Men neida, mannen har rene hensikter. Kabinettet har til og med et skinntrekk! På dette trekket er det sprayet på navnet «Traktor». Grilldresskona kan opplyse om at dette var navnet på kommunistmetalbandet mannen spilte i på 1970-tallet. Träktör!! Kabinett i havn. Gledens dag.

Higet etter mer stæsj har alltid vært der og egentlig bare blitt sterkere. Dette er et typisk scenario der man egentlig bare kan bytte ut geografisk lokasjon, type stæsj og pris så har du en ny historie. Det var Helge som kjørte meg, mannen som titt og ofte opp gjennom har traktert tangenter på enkelte innspillinger og faktisk trompet på Laugh out Loud i 2003 som først kom ut i 2009. Og Peaveyen har jeg fremdeles, men med et sprengt element.

Dagbok – 1.september 2004

Våre venner i Autotune har oppdaget at de ikke kan spille på B-Festivalen 10.september på grunn av en ferierende trommis. Mannen med Norges største integritet, Håkon i Autotune, får selvfølgelig kvaler overfor B-Festivalen, og sverger på sin hals at han skal skaffe en erstatning. Og hvem spør han? Jo, han spør The Vineyards. Og The Vineyards takker ja. Man har jo god oppdragelse, og sier aldri neitakk til rock.

Hukommelse er rare greier. Jeg tror vi alltid har trodd at vi spilte sammen med Autotune på B-festivalen. Men det gjorde vi tydeligvis ikke. Vi spilte i stedet for Autotune. Sånn kan det gå.