Dagbok – 30.juli 2004

I prinsippet siste dag i studio. Svein og Hans Martin skal kore litt, pluss favoritten: klapping. Koringen er upåklagelig som vanlig. Men refrenget på «den tredje låta» sitter ikke helt. Håvard hever stemmen og det renner ut nok en god idé. Hva med å legge en stemme som skriker av full hals, i tillegg til Hans Martin sarte og varme røst? Hmmm….ja, hvorfor ikke. Håvard prøver først. Blir ikke helt fornøyd, så han overlater ansvaret til Svein. Musikk startes. Svein trekker pusten og skriker til testiklene skrumper. Svimmel og med blodsmak i munnen blir det konstatert til å være et godt take. Svein gruer seg litt til konsert. Nyinnkjøpt og gul tamburin ristes. Men ristes det fort nok. Hemmelig triks tas i bruk.

Men så: Håvards favoritt, klapping. Klappingen blir så som så. Ny idé! Ingenting lager så god klaskelyd som hender på bar hud. Rød skinke = god klapp! Leatherflute blir en anelse mer erotisk.

Vi lager en råmix og går hjem til egenhendig selvnytelse.

Hylekoring ble altså introdusert til bandet av Håvard og er et triks som har blitt brukt flere ganger på senere innspillinger. Et flott triks som gir et magisk dytt til voldsomme refreng. Det skal ikke være så høyt i miksen, men ligge å lure under. Så hylinga i Norwegian Steel 2004 ble også brukt i Norwegian Steel 2012. Lytt, sammenlign og finn din favoritt.