Dagbok – 17.desember 2004

Hans Martin har kjøpt kabinett av Håvard, som skal avfinne seg med sitt kjære Hard ‘n Heavy-kabinett. Låter gull sammen med Hans Martins Vox. Illsinna tung sak, med et merkelig påskrudd hjuloppheng. Men låter det fett, får man ta til takke med mindre komfort. Kjartan har nesten den tyngste enkeltstående musikalske enheten i bandet, men han er likevel den som har løftet den sjeldnest. Han får ta det igjen på Hard ‘n Heavy.

Et kabinett som fremdeles er i Hans Martins eie. Når jeg tenker etter er det svært lite av det vi anskaffer av stæsj som forsvinner ut igjen.

Dagbok – 2.desember 2004 – Sverige

En av mange nydelige roadtrips med Håvard.

Svein våkner opp ganske tidlig. Han har vondt i hjertebringa etter gårsdagens galoppering. Men han har hatt en drøm. Håvard skal til Sverige. I drømmen blir ikke Svein med. Håvard geiper til Svein. I det virkelige liv ringer Svein til Håvard. Håvard skal kjøpe båndspiller et sted utenfor Bengtsfors. Det er duket for roadtrip! Det er klart jeg måtte være med for å hente en ny båndspiller som The Vineyards garantert kommer til å benytte til rock. Håvard startet dagen med å bytte dekk på Amazonen og pumpe opp batteriet. Hentet en kaffetrøtt Svein, og alt lå duket for en nydelig tur. Vi fant ut at Volvo Amazon har kjøleskap, det vil si at Håvard hadde mye snø på taket, og jeg stappet en jordbærLitago inn i snødynga. Holdt seg god og kald. Men inne i bilen var det varmt. Så varmt at det var helsemessig mest forsvarlig å sitte i bar overkropp. En sommerlig tur. Mannen som solgte båndspilleren var en sindig svensk fyr som hadde laget studio i en liten nedlagt svensk bank. Han hadde for øvrig også forsøkt å sende inn et bidrag til den svenske melodifestivalen. Dette var i Bengtsfors, eller ikke akkurat der, men litt bortafor. Lite svensk sted med egen dressinbane. I Töcksfors gjorde vi et kjapt stopp for å kjøpe smågodt, og i det vi skulle dra derfra, spratt det en sigøynerkvinne ut av en franskregistrert bil og nesten inn i Amazonen mens hun ropte «silver – gold»(!) og viftet med en ring. Håvard sa at han ikke var interessert, og lukket døren, men hun banket på ruta og skreik fortsatt «silver – gold». Da var det på tide å forlate EU. På vei ut av EU forsøkte vi oss på en spesiell type godteri vi fanget med oss. Det var et drops på størrelse med en biljardkule. Og knallhard. Etter en halvtimes sutting var alle smaksløkene borte, og vi hadde fine farger på leppene. Ikke rart den breiale mannen i bil ved piggdekkoblatsautomaten så litt skeivt på den homoerotiske bilen med menn i bar overkropp og fin farge på leppene. Vel hjemme. Autotank har ny opptaker. Og ryktene sier at til helgen starter Autotune innspillingene til sin nye langspiller! Kanskje The Vineyards skulle ta seg en tur snart også?

Dagbok – 15.mai 2004

0900: Start
Dagen i dag starter tidlig; for noen. Svein, Kjartan og Hans Martin bor jo nesten i et 70tallesque swingerskollektiv, så de har ikke nevneverdige problemer med å suge hverandre opp av senga. De inntar Prestomobilen og Borgentrollbilen og kjører til Ringnes. Der skal Tormod stå duggfrisk og nykter, og klar for et minimum av nye oppgaver. The Vineyards’ eminente lydmann og nachspielorganisator, Håvard, skal plukkes opp kl.1030.

0915: Ringnes
Utstyr trilles inn i bil, og logistikkevnene er intakte.

0945: Tormod
En Tormod dukker opp. Han må straffevente ved porten i noen minutter. Det er et strengt, men rettferdig orkester.

1008: Logistikk
Bilen er ferdigpakket, og faktisk så godt pakket at det fremdeles er plass til minst et supportband! Kvelden vil senere vise at selv om det er plass til både et og to band i bilen, er det ikke plass til så mange band i Øvre Årdal…

1009: Håvard
Tormod og Svein drar til Sogn for å parkere den overflødige Prestomobilen, mens Kjartan og Hans Martin kjører for å plukke opp en sovende lydmann. Håvard har nemlig kvelden før feiret at han nå har status som onkel.

1100: Samlet
Band og lydmann gjenforenes på Sogn. Hans Martin setter seg bak rattet, og blir umiddelbart til den hissige bilkjørende Hans Martin.

1101-1715: Tur
En høyst ordinær biltur, som innebærer platespiller, sang, gode historier, tisseterror m.m.

1716: Landing hos Slippersmannen
Ankommer Årdalsstova og får en mottakelse som bare Årdalinger kan gi. Korte og kontante beskjeder med nøyaktig den informasjonen som er nødvendig. Vår kontaktperson, som vi mistenker å ha bosted i puben, går rundt med Adidasslippers og spiser middag hele tiden. Han har mange godt voksne menn på besøk som ser fotball på de 7 forskjellige TVene rundt omkring i lokalet. Vi blir bedt om å ikke bråke for mye under kampen, så vi inntar et bedre burgermåltid i stedet.

1727: Fotballtrivia
Jotun, det lokale laget, skårer seiersmålet. Stemningen er elektrisk.

1845: Lydsjekk
Mat er spist og vi har rigget opp. Slippersmannen annonserer for fotballpublikumet, som soler seg i seiersglansen fra Jotun, at vi skal spille to låter som lydsjekk, verken mer eller mindre.

1852: Lydsjekk#2
Ferdigspilt, og jeg synes jeg kan høre noen si: «Endeleg noko ordenlig musikk her på Ståova». Lovende.

1859: Hotell
Slippersmannen tar en telefon til sin lokale mafioso, og ordner overnatting. Nå er virkelig spenningen på topp. Hvor skal bandet sove? Det viser seg at vi skal innlosjeres på det lokale hotellet. Hotellet har ingen levende resepsjon, men derimot en telefon med en mann i andre enden som deler ut rom. Vi får en hel hotelletasje for oss selv! Partyparty.

1945: Vi tar av oss skoene
Etter fattige forsøk på å sove litt, samles vi på Tormods rom for å legge sminken og røffe oss opp til konsert. Slippersmannen mente vi skulle starte rundt midnatt. Håvard trekker fram platespilleren og setter på låta «Ta av dej skorna» fra platen «Scandinavian party». Stemningen stiger.

2305: Ned til rocken
Vi ankommer Stova. Det er 6 personer i lokalet. Tanken går til Sting i Stavanger. Noe forvirret trekker vi oss tilbake til bakrommet. Og vi som har både røykmaskin og boblemaskin…

0015: Scene
Vi entrer scenen. Det har plutselig kommet i overkant av 100 personer, og flere strømmer på. Aluminiumsverket er tydeligvis lukrativ geskjeft for årdalingene, da det koster 100kroner i døra, og det er 2 timer til stengetid.

0015-0130: Rock.
Hva som egentlig skjer i denne noe drøye timen, er det visse uklarheter om. Det som imidlertid er sikkert er at det var en del hat i lokalet. Dette hatet ble inkarnert i Babylons Skjøge som steg ned i form av Sebrakvinnen. Sebrakvinnen var en litt godt voksen jente, for å si det pent, i sebrakjole som insisterte på å danse. Ingen nektet henne egentlig å danse, men jeg mistenker henne for å ønske en blanding av dyp, pumpende eurotrash-house og squaredance. Hun fikk The Vineyards. Det ville hun ikke ha. Så hun sjanglet seg opp på scenen for å slå av en prat, og komme med noen formanende ord. Det ble litt vanskelig å ha henne der, så hun ble henvist tilbake
til gulvet. Ikke lenge etter ankommer hun igjen. Denne gangen henvender hun seg kun til Hans Martin. En kort og tydelig melding direkte fra leveren, som i dette tilfellet nok var skvulpende full av brun, brun børst. «Spela de ikkje meir dansbar musikk no, så e du daud!». Det kan egentlig ikke bli mer tydelig enn det. Noen syntes i det minste vi spilte dansbart nok. Jeg så vel minst tre-fire par som danset swing. Det er alltid koselig når noen danser swing.
0131: Ferdig den rock.
Ingen applaus mellom låtene, og heller ingen applaus etter konsert. Den Årdalske folkesjela er vanskelig å forstå. Likte de oss? Eller var det bare hat? Vi spurte en håndfull om hva de syntes, og det mest positive var noe sånt som: ”Heilt greitt”. Andre tilbakemeldinger var ”Ein må jo væra dritings for å lika det, men”. Skjønt en fan fikk vi. Men han var til gjengjeld den fulleste.
0143: Barkos
Håvard og Svein henger i baren. Mann kommer opp midt i mellom. Slår halvlitersglasset hardt i disken og skjener i umennesklig fart på skrå bakover og forsvinner inn i en klynge. Ingen så han siden igjen.

0235: Hjem?
Vi tusler over brua tilbake til hotellet. Håvard og Svein bestemmer seg for å gå tilbake til Stova for å feste den gode årdalsvibben på film.

0248: Piken på broen
Håvard og Svein går nok en gang tilbake til hotellet, men på brua blir de løpende innhentet av en ung pike, hvis agenda foreløpig er skjult. Det viser seg at denne piken kanskje er tredje nærmeste nabo til hotellet, og byr i den forbindelse på etterfest hos en mann som helt sikkert er tredje nærmeste nabo til hotellet. I denne leiligheten bor mannen, også kalt Jossen. Andre deltakere på etterfesten er den
nevnte piken og hennes venninne. Hvordan eierforholdet er mellom Jossen og pikene er vites på dette tidspunkt ikke. Men det som derimot vites er at Jossen har de største innehøytalerne på denne siden av vannskillet! To par høytalere á 2×15”, 2×10” pluss
horn. Heldigvis har han ikke de kablene han trenger for å sette høytalerne i aktivitet. Han trenger to stk. gullkabler i sekstusenkronersklassen. Forståelig nok. Løpepiken byr på Jossens drikke, men gjør en feil med å helle opp i Jossens glass
først. Jossen påpeker i god ånd, at gjestene må få først. Det blir gjort.

0301: AC/DC
Jossen setter på AC/DC-DVD og insisterer på at det er slik vi må spille.

0324: Samlet
Resten av The Vineyards ramler gjennom hekken.

0340: Mat
Den løpende piken på brua lager eggerøre og spekemat. Veldig godt. Hun lager mye
mat. Veldig godt. Det er Jossens mat. Veldig godt.

0346: Samtale
Håvard: Du Jossen, jobber du på verket, eller…?
Jossen: Nei, eg gjer ikkje det lenger, eg e permitert.
Håvard: Å, sier du det. Var det arbeidsulykke eller noe?
*Jossen løfter opp beinet, der halve sokken blafrer lett i vinden. Han har en halv, men lekker fot*
Løpepiken: ”Det der ekkje noke partytriks, og ikkje noko å brifa med heller!”.

0357: Kritiker Jossen
Jossen kommenterer The Vineyards: ”Dokke e bra te å spela, men gutta; Skjerpings!”.

0434: Klinings
Jenter kysser.

0436: Jente#2 #1
Jente#2 vil sove.

0438: Jente#2 #2
Jente#2 vil ikke sove mer.

0510: Hjem nok en gang
AC/DC-DVDen er ferdig. Jossen har sovnet. The Vineyards går hjem. To jenter blir med, og tas hånd om av bandets jentebehandler.

En ny dag truer…

Dagbok 14.mai 2004

Det er ikke lett å dra på turné. For det første må man ha transport, og det er ikke alltid like enkelt på et trangt budsjett. Vi har vært i kontakt med Borgentrollet som leier ut noen stilige limousiner av typen Ford Transit. Problemet med Borgentrollet er at han aldri kan si sikkert når bilen er ferdig fra verksted, eller om bilen i det hele tatt blir klar til å havne på veien. Hver telefon som ringes må ringes opp igjen til uka. Men i dag er dagen før vi drar, og endelig har vi fått klarsignal om at bilen skal være hentbar!

Svein og Kjartan drar for å hente vogna, og etter en time med lystig Brogentrolsk samtale, der vi blant annet har fått et foredrag om Borgentrollets familieliv, er bilen i våre (k)hule hender.

Debatten går om vi faktisk får plass i bilen til alt utstyret et tungt rockmaskineri må ha med seg. Men som nødløsning har Svein tilgang på en Prestomobil fra Telemark.

Utstyret pakkes. Stemningen er god, nesten litt for god.

Dette var dagen før vi tok turen til Årdal der vi spilte to famøse konserter på Årdalsstova. Denne turen skapte blant annet låta Norwegian Steel. Mer om den senere. Her ble vi også drapstruet for første gang. Ellers var det veldig god stemning. Og Håvard var med som eminent lydmann.