Dagbok – 25.januar 2004

Bil: Lite skjer. Hans Kniven Martin og Tormod teller Statoilstasjoner. Kjartan og Svein snakker om kroppen og dens bruksområder. Oslo: Vel tilbake der eventyret startet. Slitne, men i forholdsvis god form.

Dagbok – 24.januar 2004

Sting: Sted som kan romme god rock, tenkte vi. Noen hadde skissert et sted mellom 50 og 100 besøkende. Sannheten ble en ganske annen.

Kl. 1730: Ankommer Sting.

Kl. 1820: Ferdig rigget.

Kl. 1900: Ferdig lydsjekk. God lyd. God lydmann.

Kl. 1915: Svein og Hans Martin lokaliserer hotellet og sjekker inn. Lusker tilbake til Sting.

Kl. 2000: Mat på Sting. Hans Martin for tilnavnet Kniven.

Kl. 2100: Ingen rockelskende Stavangerianere har kommet. Vi søker Stingmannen om lov til å starte noe senere enn klokken 2200. Men søknaden avslås. Argumentet er at vi må følge det som er annonsert, samt at vi må være ferdig pakket til midnatt. Da skal nemlig stedet plutselig forvandles til en nattklubb, der man skal bederves av dekadente technobeats! Stingmannen opplyser på dette tidspunkt også om at det stort sett ikke pleier å komme noen før et sted mellom midnatt og 0100… En opplysning vi gjerne skulle fått tidligere…

Kl. 2130: En person dukker opp! Magne Hansen; Stavangers desidert største Vineyardsfan!

Kl. 2205: Det er besluttet å starte senere, mot å spille et kortere sett. Svein tar en tur på kiosken, men går seg vill på tilbakeveien. Samtidig går telefonen tom for strøm og han er alene og forlatt i en fremmed by. Heldigvis er det søte og snille piker som nok en gang redder ham, og han kommer seg trygt tilbake.

Kl. 2230: Det besluttes med tungt hjerte å avlyse konserten. Magne Hansen får pengene tilbake, en CD og T-skjorte for tort og svie.

Kl. 2320: The Vineyards går på Checkpoint og opplever Stavanger-psykedelia slik det utarter seg en lørdagskveld. Dette inkluderer ung pike som går rundt og pekere nese og sier hun har vært backstage med Rammstein, og en mann med motorsagmassakermaske.

Kl. 0030: Det tisses i busk et sted i Stavangernatten på vei mot hotellet.

Autotune forlot oss i Bergen og dro hjem. Kanskje lurt. I Stavanger skjedde det eneste VNRDS angrer på i sin mangeårige karriere – at vi ikke spilte en fullverdig konsert for Magne Hansen fra Stavanger. Magne hadde lest i avisa at vi skulle spille. Hørt litt på låtene på forhånd og bestemt seg for å komme. Hvis det skal spilles rock skal det spilles rock. Det skal aldri skje igjen.

The Vineyards releases Xes & Narcotics (single)


The Vineyards releases the mighty new single Xes & Narcotics today. The event will be celebrated with a release concert at Palace Grill in Oslo(Facebook link). In a statement the band says:

This release is great! You should download it and play it on both your stereo and on your iPod. We would also recommend listening to this tune in your car.

You’ll find the track in your local mp3 store or streaming service. If not, you’ll find it behind these links:
iTunes
Spotify
Platekompaniet
Wimp

Nuff said – Now play!

Dagbok – 23.januar 2004

Reker rundt i Bergen.

Lydsjekk: Feiende flott lydmann som skrur deilig lyd. Nydelig pike som styrer arrangementet. Alt ligger til rette for god rock. Rock: Noen satser på å gi god rock, andre satser på å være litt sure, tverre og sta og insisterer på å spille som nummer to, og få så mange 9volts batterier som lommene kan fylle. Indiekunstrock – nei takk. Av den grunn spiller The Vineyards først og Autotune som nummer tre. The Vineyards leverer den beste konserten til nå i vineyardshistorien. Ja, du skulle vært der. 200 betalende i døra får så det holder. Mellom The Vineyards og Autotune forsvant det dessverre litt folk, men Autotune leverer som vanlig en gnistrende konsert, og tiltrekker seg horder fra baren ved siden av. GO, GO AUTO!

Mean Jakke: Mot slutten av kvelden har noen en slags fest backstage. Denne festen må til slutt gå, og i det de går tar de med seg Hans Martins jakke. Når dette oppdages starter jakten på jakken. Det nøyaktige hendelsesforløpet er noe uklart, men en av festdeltagerne blir i alle fall fersket med jakken på seg. Den rettmessige eieren får den tilbake utenfor Kvarteret, men bilnøkler og lue mangler. Det kommer fram at mannen som tok jakken leverte nøklene i garderoben, før han valgte å ta med seg jakken ut! Etter en høylytt, men ikke fysisk, konfrontasjon skiller partene lag, for ikke å snakkes igjen.

Seng: De gode stryningene ofrer sine senger og nachspiel for at The Vineyards skal få sove godt. Leve Stryningene! !

Dagbok – 22.januar 2004

Bilene lastes til randen. Tanken er full vi skal nyte ferden over Haukeli til Bergen.

Bil: Vi sitter mye i bil. Hans Martin og Tormod først. Svein og Kjartan etter. Da vi nærmer oss Valle i Setesdalen begynner det å bli mørkt. Renaultens fjernlys er fraværende, og vi må danne vår egen lille kolonne over fjellet. Vi sitter mer i bilen.

Nøkler: Et eller annet sted i nærheten av Bergen er det ferje som gjelder. Vi ankommer kaia midt i mellom to avganger, så ventetiden benyttes til å se seg litt omkring. Håvard observerer to unge lokale helter som sitter i kaias venterom og nyter sin cannabis (som viser seg å være klassiske røkesigaretter). Svein finner ut at dette må foreviges på film, og jogger tilbake til bilen for å hente kameraet. I det fjerne kan vi se ferja komme. Svein titter inn i bilen, og hva får han se? Nøklene står i tenningslåsen! Mo i knærne og med bevende stemme må han meddele at det latterlige fatale har skjedd. Kjartan og Svein ser ut til å måtte tilbringe natten på brygga. Mest sannsynlig vil de ikke overleve. En hektisk aktivitet tar til. Trailersjåfører ransakes for ståltråd. Ferja kommer nærmere. Alle andre nøkler prøves. Ferja legger til kai. Alle forsøk er forgjeves. Autotunes Jan Vegard skryter av sin tidligere ungdomskriminalitet og opererer sin leatherman i låsen, men akk, uten hell. Det besluttes å bryte opp låsen med en skrutrekker. Men selvfølgelig har ingen i crewet skrutrekker tilgjengelig. Mens noen oppsøker de øvrige bilene i køen på jakt etter brekkjern gjør Hans Martin et siste forsøk med sin bilnøkkel. Han blir dagens helt. The Convoy of Rock kan fortsette ferden.

Bergen: Vi overøses av Stryningenes generøsitet og gjestfrihet, og innlosjeres til høyeste standard. Stryningene er norges beste folkeferd!

Garage: Vi sjekker ut det forgjettede land Garage. Det er greit, fint og flott, men lite rock denne torsdagen. Mest Karibiske technobeats. Finnes og fungerer bare i Bergen. Heldigvis.

Dagbok – 21.januar 2004

Etter en spesiell form for langvarig hastverksplanlegging ankommer The Vineyards øvingslokalet på Ringnes for å laste inn turnériggen. Bandet har visualisert logistikken på forhånd, så alt skal få plass.

Bass: Problemet melder seg når Sveins bassgitar skal plasseres. Vanligvis når bandet, av helsemessige årsaker, kjører til øving, blir denne plassert mellom Tormods ben i passasjersetet. Det ville være uheldig på mange måter å ha hvilende på skrotum og ansikt i 170mil, så den må på et vis plasseres i baggasjerommet. Etter litt lirking får den omtrent plass, men blir etterhvert pakket om og plassert i bilen til våre brødre i turné og rock;Autotune. Alt er på plass og vi drar.

Kaffe: Tormod og Hans Martin er så svikefulle at de for 30 sølvpenger går til anskaffelse av Statoils kaffeavtale. Dette til tross for at Svein allerede hadde Hydro Texacos kaffeavtale. Dette maner til kamp.

Kristiansand Rock City: Markens har flyttet, men vi finner fram. 90 kroner i døra er ingen garanti for fullt hus, men vi regner med at Kristiansandianerne vil ha den gode rocken allikevel. Ganske nøyaktig mellom 15 og 20 personer dukker opp. The Vineyards åpner og gir jernet. Autotune følger på og det blir en deilig kveld med rock. For nærmere beskrivelse og anmeldelse: Musiq

Blod: Vi lader ned på Charlies. Svein blør neseblod for andre gang denne dagen. Man lider for den gode rocken.

Dette var den første av to ganger vi spilte med det nå legendariske bandet Autotune. Det var vel også den første turneaktige turen vi hadde som inneholdt byene Kristiansand – Bergen – Stavanger. Autotune ble ikke med hele veien til Stavanger – noe de gjorde lurt i når alt kom til alt. Komisk nok finnes anmeldelsen av første konsert. Internett glemmer ingenting.

Concerts everyone!

Finally we’re booking shows again. Not a lot, but a couple of them in Oslo. Check out the concert section for more info or visit our faboulus Facebook site for events and sound.

And by all means – do invite your nice friends! We love all friends. In fact – we are friends of your friends. They just didn’t know it yet…

Dagbok – 13.januar 2004

Dekk: Det kommer for en dag at turnébussen har vinterdekk. Problemet er at det ikke er noen pigger igjen i vinterdekkene. Disse ble fjernet sommeren 2003 for å klargjøre bilen for den vellykkede konsertserien i Sogn og Fjordane. Etter hektiske kalkuleringer blir det avgjort at Pymobilen må bli igjen i Oslo, og at turnériggen må fordeles på to biler. En snerten Nissan Micra, utlånt av Hans Martins elskverdige søster, samt The Vineyards egen Svein sin luksuriøse Renault 5 TL (nylig installert med setetrekk av sibirsk tiger) fungerer som erstatning.

Kommentar: Dette var planleggingen av den første og eneste turneen med våre brødre i rock Autotune. Turen gikk til Kristiansand, Bergen og Stavanger. Autotune ble ikke med til oljebyen. Det var lurt for det møtte opp fattige 1 person til konsert. Men det var ikke vår skyld og er en helt annen historie. Bilen vi skulle kjøre var faren til Tormod sin. Dårlige dekk gjorde at bilsplitting måtte skje. Og lurt var det, for det stormet snø over fjellet. Da valgte min bil å kun ha fjernlys. Ikke like heldig når snøen står imot deg som et hvitt fjell.

Dagbok – 6.januar 2004

Pilot: Piloten ringer med gledesbudskapet! Nytt øvingslokale på Ringnes!

Kommentar: Etter at namsmannen stengte det lugubre øvingslokalet på Rosenhoff permanent fikk vi endelig innpass i det forgjettede øvingslokalet på Ringes. Der klemte vi oss inn mellom på den ene siden kassevis med Turboneger sitt merchandise og på den andre siden det samme fra Morten Abel. Det ga god lyddemping.