Publisert

Dagbok – 6.november 2004

Etter en samtale med Autotune blir vi enige om at det er best for begge orkestre at vi legger splittvinylen litt på is inntil videre. Blir litt mye kræsj både økonomisk og tidsmessig med hensyn til utgivelse. Men alle er venner, og Autotune vil vurdere å gi den ut på egenhånd. I så fall bør du skaffe deg den! Den er også helt sikkert nummerert.

Fortsatt en liten sårhet over at noen ikke vil nummerere utgivelser. Kan fortsatt forundre meg over det. Autotune ga sin del av det som kunne blitt en vill vinyl ut på en 7″. Litt usikker på om det var Musique Boutique eller den som  muligens het One or Two. Begge står i hylla. Men akkurat nå var det litt langt unna. Uansett, uovertrufne utgivelser! Hva skjedde med vårt bidrag? Leatherflute havnet på Hoggin´ all the Action. Samme med låta Cruise Control som heldigvis skiftet navn til Sire, it´s the Bell Boy from Hull. Den tredje låta står litt stille nå, men kan det ha vært Norwegian Steel, som netsten ble hetende Crystal Knights in Western Villages – den uheldige tittelen? Den endte i alle fall opp på Bylarm-plata. Dobbelmastret til og med.

Publisert

Dagbok – 1.november 2004

Forventningene til Bylarm er fortsatt ikke så store, men det virker som vi kan forvente oss mer før Bylarm. Hans Martin er bandets telefoniske kontakt og får de fleste henvendelsene. Ikke at vi har blitt rent ned av ekstatiske mennesker, men det ser ut til at det er i ferd med å snu. Dessverre, kanskje, kommer Hans Martin fra et pent østlandsktalende område, og har til tider litt problemer med å forstå ikke-østlandsk dialekt. Så nå når plutselig til dels interessante personer med ører for vårt ringe orkester tar kontakt og er sugne på å høre mer, skulle man ønske at Hans Martin hadde hatt flere turer omkring i distriktene. Men han får med seg at Vestlandet liker The Vineyards. Om Hans Martin kan sende noen demos? Ja, det kan han.

Så vidt jeg kan huske er dette den første kontakten med Torfinn i Rec90 som skulle bli til et langt og fruktbart samarbeid i rock.

Publisert

Dagbok – 28.oktober 2004

Denne uken har gått med på å spikre sammen coveret og alt det praktiske rundt splittvinylen sammen med Autotune! Ekstremt mye som skal ordnes, men ting begynner å ta form. Tittelen kan vel røpes nå. Det ser i alle fall ut til at det blir «This is rock. You are disco». Jaja, liker du ikke tittelen vil du uansett like skiva! Utrolig fett… Etter en kjapp diskusjon kommer vi (noen) fram til at platene ikke skal nummereres! Det må da være utrolig mye fetere å få plate 7/300 enn 234/300?? Men, nei… kan ikke nummerere…

«This is rock. You are disco» så dessverre aldri dagens lys. Men coveret ble i alle fall spikret på stedet Café 33. Det var Thomas Røst sammen med en han kjente som laget coveret, og du kan se det hvis du blar deg ganske langt tilbake på denne siden. Thomas laget for øvrig coveret til Good Rock for Good People og tok det bildet til den første store plakaten.

Det var veldig mye diskusjon rundt coveret av en eller annen grunn. Tror det var mye potensiell rockkredibilitet man var redd skulle gå tapt over coveret, men det ble landet. Musikk og det estetiske lå klart, så hva kunne egentlig gå feil?

Publisert

Dagbok – 26.oktober 2004

Nei, det var faktisk sant, gitt. Vi skal spille på Bylarm! Veldig fett. Aiaiai… Men Svein er jo som kjent en sunn skeptiker av natur, så man kan vel ikke forvente seg alt for mye. Kommer jo an på hvor mange rygger man skraper neglene sine på, og hvor man legger tunga si. Men gøy blir det!

Publisert

Dagbok – 23.oktober 2004

Kjartan har dratt til Stryn for å gjøre ferdig eksamen. Skal dette bli en dødperiode i rock? Tydeligvis ikke, for Hans Martin har anskaffet seg en illsinna Mac med et lekkert lite innspillingsprogram. Vi tre uten eksamenspapirer i nevene drar til Ringnes for å gjøre vår første innspilling, der vi selv står både foran og bak spakene. Spennende. Etter litt fram og tilbake om hvor kablene skal gå, får vi lyd hele veien fra trommer til Mac. Opptaket er i gang. Og for en innspilling! «So, this is my room, then» i ny innpakning. Dette kommer garantert til å bli det mest ettertraktede materiale på bootlegmarkedet i årtier framover. Bare tenk: Svein på grensesprengende leadgitar, samt et bonusspor med Svein på leadvokal! Kan man ønske seg mer?! Nei, og du ønsker deg strengt tatt ikke dette heller. Den teknisk avanserte gitarsoloen er verdt en lytt, men definitivt ikke vokalen. Hoi! Jeg hadde en forestilling om at Hans Martin synger sangen forholdsvis lyst, men du og du. Jeg tok sats og klemte til, men jeg må ha forårsaket indre blødninger på meg selv. Milt og nyrer ble på en merkelig måte klemt sammen for å gi meg det ekstra dyttet oppover i oktavene. Vondt. Og stakkars Tormod fikk alt for lite luft til hodet etter et gjenstridig latteranfall. Men latteren var i høyeste grad berettiget. Jeg får nøye meg med litt brunstig koring i subbass-registeret.

Den versjonen med Svein på utforskende vokal finnes heldigvis for mange fremdeles i opptak og kan nytes i det fulle.

Publisert

Dagbok – 19.oktober 2004

Kjartanlåta fra forrige gang er ikke det vi trodde den var. Også denne låta må legges bort. Kanskje vi har blitt alt for sære og kritiske? Hans Martin trekker fram Sveins gamle låtforslag, den deilige raske shufflelåta med brede bein. Men de resterende liker ikke shuffle, så det blir med et noe halvhjertet forsøk. Men jeg vil hevde som Roger Glover i Deep Purple at enhver plate må ha minst en shufflelåt! Neste gang…

Men shufflen kommer tilbake. Hoggin All the Action har hele tre shuffle-låter. Muligens er shufflen nevnt ovenfor det som ble til Shuffle no.2?

Publisert

Dagbok – 12.oktober 2004

Hans Martins låt fra forrige øving har mistet den frekke schwungen og går midlertidig av plakaten. Men mens bandet tror alt håp er ute viser det seg at Kjartan har laget noe som kan lukte låt! Etter litt prøving kommer vi fram til at det låter litt for lystig, og blir litt vel popete. Vi er litt redde for popmusikken, så vi gjør et lite rocketriks. En haug med akkorder blir ganske enkelt kuttet bort, og vi pøser heller på med diverse brekks og overganger. Stemningen er på topp!

Umulig å tyde hvilke to låter dette er snakk om. Ble de plukket opp senere og omformet? Kom de tilbake etter nye forsøk?

Publisert

Dagbok – 7.oktober 2004

Spiller låta til Hans Martin igjen. Blir en frekk liten sak med en anelse 60-tallsschwung. Mulig at tanken om 60-tallet bare er der fordi den lange luggen til Svein vaier på en Beatlesaktig måte.