Publisert

Dagbok – 6.november 2004

Etter en samtale med Autotune blir vi enige om at det er best for begge orkestre at vi legger splittvinylen litt på is inntil videre. Blir litt mye kræsj både økonomisk og tidsmessig med hensyn til utgivelse. Men alle er venner, og Autotune vil vurdere å gi den ut på egenhånd. I så fall bør du skaffe deg den! Den er også helt sikkert nummerert.

Fortsatt en liten sårhet over at noen ikke vil nummerere utgivelser. Kan fortsatt forundre meg over det. Autotune ga sin del av det som kunne blitt en vill vinyl ut på en 7″. Litt usikker på om det var Musique Boutique eller den som  muligens het One or Two. Begge står i hylla. Men akkurat nå var det litt langt unna. Uansett, uovertrufne utgivelser! Hva skjedde med vårt bidrag? Leatherflute havnet på Hoggin´ all the Action. Samme med låta Cruise Control som heldigvis skiftet navn til Sire, it´s the Bell Boy from Hull. Den tredje låta står litt stille nå, men kan det ha vært Norwegian Steel, som netsten ble hetende Crystal Knights in Western Villages – den uheldige tittelen? Den endte i alle fall opp på Bylarm-plata. Dobbelmastret til og med.

Publisert

Dagbok – 28.oktober 2004

Denne uken har gått med på å spikre sammen coveret og alt det praktiske rundt splittvinylen sammen med Autotune! Ekstremt mye som skal ordnes, men ting begynner å ta form. Tittelen kan vel røpes nå. Det ser i alle fall ut til at det blir «This is rock. You are disco». Jaja, liker du ikke tittelen vil du uansett like skiva! Utrolig fett… Etter en kjapp diskusjon kommer vi (noen) fram til at platene ikke skal nummereres! Det må da være utrolig mye fetere å få plate 7/300 enn 234/300?? Men, nei… kan ikke nummerere…

«This is rock. You are disco» så dessverre aldri dagens lys. Men coveret ble i alle fall spikret på stedet Café 33. Det var Thomas Røst sammen med en han kjente som laget coveret, og du kan se det hvis du blar deg ganske langt tilbake på denne siden. Thomas laget for øvrig coveret til Good Rock for Good People og tok det bildet til den første store plakaten.

Det var veldig mye diskusjon rundt coveret av en eller annen grunn. Tror det var mye potensiell rockkredibilitet man var redd skulle gå tapt over coveret, men det ble landet. Musikk og det estetiske lå klart, så hva kunne egentlig gå feil?

Publisert

Dagbok – 9.september 2004

Hans Martin er syk. B-festivalen må greie seg uten The Vineyards. Hans Martin må holde sengen. Vi andre fabulerer om å kaste oss rundt og lage et coverband for anledningen med Auto-Håkon på vokal. Etter en times intens planlegging i et kollektivt massehysteri finner vi ut at tiden blir for knapp… Hadde vært fett, kunne gått på den store, fine, brune rævva…

Harrusett? Vi spilte ikke på B-festivalen likevel? Hukommelse. Men det øker sjansene for at vi faktisk har spilt med Autotune i alle fall i samme lokalet som B-Festivalen ble holdt. Om ikke annet. Må sjekke krønikene. For øvrig den ene av to konserter som er avlyst av sjukdom.

Publisert

Dagbok – 1.september 2004

Våre venner i Autotune har oppdaget at de ikke kan spille på B-Festivalen 10.september på grunn av en ferierende trommis. Mannen med Norges største integritet, Håkon i Autotune, får selvfølgelig kvaler overfor B-Festivalen, og sverger på sin hals at han skal skaffe en erstatning. Og hvem spør han? Jo, han spør The Vineyards. Og The Vineyards takker ja. Man har jo god oppdragelse, og sier aldri neitakk til rock.

Hukommelse er rare greier. Jeg tror vi alltid har trodd at vi spilte sammen med Autotune på B-festivalen. Men det gjorde vi tydeligvis ikke. Vi spilte i stedet for Autotune. Sånn kan det gå.

Publisert

Dagbok – 9.juni 2004

Fight Club var morro. Kristoffer Schau var konfransier og han likte oss faktisk så godt at vi deltok senere i radioshowet hans Kvegpels. Alltid morro å spille med Autotune, men vi var tydeligvis litt misfornøyde med de som gikk av med seieren. Litt krasse ordelag ser jeg, men kjenner jeg oss selv rett var dette mer et tamt forsøk på å briske seg i ettertid. Vi er alt for snille og likandes. Men at jeg var med å spille på en dass allerede i 1997 stemmer på en prikk. Jeg hadde ikke kontakt med dassen, men sto veldig nærme da den ble knust.

Fight Club. Vi sparker så mye rass at vi blir skitne på skoene. Vinner vi? Nei? Vinner Autotune? Nei? Det er et annet band som vinner, som har et navn som består av to deler der den første delen er det som kommer ut av tissen når du er skikkelig syk. Hah! Men de var veldig snille. Og så spilte de på en dass. Det gjorde Svein allerede i 1997.

Publisert

Dagbok – 23.januar 2004

Reker rundt i Bergen.

Lydsjekk: Feiende flott lydmann som skrur deilig lyd. Nydelig pike som styrer arrangementet. Alt ligger til rette for god rock. Rock: Noen satser på å gi god rock, andre satser på å være litt sure, tverre og sta og insisterer på å spille som nummer to, og få så mange 9volts batterier som lommene kan fylle. Indiekunstrock – nei takk. Av den grunn spiller The Vineyards først og Autotune som nummer tre. The Vineyards leverer den beste konserten til nå i vineyardshistorien. Ja, du skulle vært der. 200 betalende i døra får så det holder. Mellom The Vineyards og Autotune forsvant det dessverre litt folk, men Autotune leverer som vanlig en gnistrende konsert, og tiltrekker seg horder fra baren ved siden av. GO, GO AUTO!

Mean Jakke: Mot slutten av kvelden har noen en slags fest backstage. Denne festen må til slutt gå, og i det de går tar de med seg Hans Martins jakke. Når dette oppdages starter jakten på jakken. Det nøyaktige hendelsesforløpet er noe uklart, men en av festdeltagerne blir i alle fall fersket med jakken på seg. Den rettmessige eieren får den tilbake utenfor Kvarteret, men bilnøkler og lue mangler. Det kommer fram at mannen som tok jakken leverte nøklene i garderoben, før han valgte å ta med seg jakken ut! Etter en høylytt, men ikke fysisk, konfrontasjon skiller partene lag, for ikke å snakkes igjen.

Seng: De gode stryningene ofrer sine senger og nachspiel for at The Vineyards skal få sove godt. Leve Stryningene! !

Publisert

Dagbok – 22.januar 2004

Bilene lastes til randen. Tanken er full vi skal nyte ferden over Haukeli til Bergen.

Bil: Vi sitter mye i bil. Hans Martin og Tormod først. Svein og Kjartan etter. Da vi nærmer oss Valle i Setesdalen begynner det å bli mørkt. Renaultens fjernlys er fraværende, og vi må danne vår egen lille kolonne over fjellet. Vi sitter mer i bilen.

Nøkler: Et eller annet sted i nærheten av Bergen er det ferje som gjelder. Vi ankommer kaia midt i mellom to avganger, så ventetiden benyttes til å se seg litt omkring. Håvard observerer to unge lokale helter som sitter i kaias venterom og nyter sin cannabis (som viser seg å være klassiske røkesigaretter). Svein finner ut at dette må foreviges på film, og jogger tilbake til bilen for å hente kameraet. I det fjerne kan vi se ferja komme. Svein titter inn i bilen, og hva får han se? Nøklene står i tenningslåsen! Mo i knærne og med bevende stemme må han meddele at det latterlige fatale har skjedd. Kjartan og Svein ser ut til å måtte tilbringe natten på brygga. Mest sannsynlig vil de ikke overleve. En hektisk aktivitet tar til. Trailersjåfører ransakes for ståltråd. Ferja kommer nærmere. Alle andre nøkler prøves. Ferja legger til kai. Alle forsøk er forgjeves. Autotunes Jan Vegard skryter av sin tidligere ungdomskriminalitet og opererer sin leatherman i låsen, men akk, uten hell. Det besluttes å bryte opp låsen med en skrutrekker. Men selvfølgelig har ingen i crewet skrutrekker tilgjengelig. Mens noen oppsøker de øvrige bilene i køen på jakt etter brekkjern gjør Hans Martin et siste forsøk med sin bilnøkkel. Han blir dagens helt. The Convoy of Rock kan fortsette ferden.

Bergen: Vi overøses av Stryningenes generøsitet og gjestfrihet, og innlosjeres til høyeste standard. Stryningene er norges beste folkeferd!

Garage: Vi sjekker ut det forgjettede land Garage. Det er greit, fint og flott, men lite rock denne torsdagen. Mest Karibiske technobeats. Finnes og fungerer bare i Bergen. Heldigvis.

Publisert

Dagbok – 21.januar 2004

Etter en spesiell form for langvarig hastverksplanlegging ankommer The Vineyards øvingslokalet på Ringnes for å laste inn turnériggen. Bandet har visualisert logistikken på forhånd, så alt skal få plass.

Bass: Problemet melder seg når Sveins bassgitar skal plasseres. Vanligvis når bandet, av helsemessige årsaker, kjører til øving, blir denne plassert mellom Tormods ben i passasjersetet. Det ville være uheldig på mange måter å ha hvilende på skrotum og ansikt i 170mil, så den må på et vis plasseres i baggasjerommet. Etter litt lirking får den omtrent plass, men blir etterhvert pakket om og plassert i bilen til våre brødre i turné og rock;Autotune. Alt er på plass og vi drar.

Kaffe: Tormod og Hans Martin er så svikefulle at de for 30 sølvpenger går til anskaffelse av Statoils kaffeavtale. Dette til tross for at Svein allerede hadde Hydro Texacos kaffeavtale. Dette maner til kamp.

Kristiansand Rock City: Markens har flyttet, men vi finner fram. 90 kroner i døra er ingen garanti for fullt hus, men vi regner med at Kristiansandianerne vil ha den gode rocken allikevel. Ganske nøyaktig mellom 15 og 20 personer dukker opp. The Vineyards åpner og gir jernet. Autotune følger på og det blir en deilig kveld med rock. For nærmere beskrivelse og anmeldelse: Musiq

Blod: Vi lader ned på Charlies. Svein blør neseblod for andre gang denne dagen. Man lider for den gode rocken.

Dette var den første av to ganger vi spilte med det nå legendariske bandet Autotune. Det var vel også den første turneaktige turen vi hadde som inneholdt byene Kristiansand – Bergen – Stavanger. Autotune ble ikke med hele veien til Stavanger – noe de gjorde lurt i når alt kom til alt. Komisk nok finnes anmeldelsen av første konsert. Internett glemmer ingenting.

Publisert

Dagbok – 13.januar 2004

Dekk: Det kommer for en dag at turnébussen har vinterdekk. Problemet er at det ikke er noen pigger igjen i vinterdekkene. Disse ble fjernet sommeren 2003 for å klargjøre bilen for den vellykkede konsertserien i Sogn og Fjordane. Etter hektiske kalkuleringer blir det avgjort at Pymobilen må bli igjen i Oslo, og at turnériggen må fordeles på to biler. En snerten Nissan Micra, utlånt av Hans Martins elskverdige søster, samt The Vineyards egen Svein sin luksuriøse Renault 5 TL (nylig installert med setetrekk av sibirsk tiger) fungerer som erstatning.

Kommentar: Dette var planleggingen av den første og eneste turneen med våre brødre i rock Autotune. Turen gikk til Kristiansand, Bergen og Stavanger. Autotune ble ikke med til oljebyen. Det var lurt for det møtte opp fattige 1 person til konsert. Men det var ikke vår skyld og er en helt annen historie. Bilen vi skulle kjøre var faren til Tormod sin. Dårlige dekk gjorde at bilsplitting måtte skje. Og lurt var det, for det stormet snø over fjellet. Da valgte min bil å kun ha fjernlys. Ikke like heldig når snøen står imot deg som et hvitt fjell.